Fjorten dager går da fort

Av og til kan fjorten dager gå innmari tregt, innimellom går de ganske fort. De siste fjorten dagene har vært en blanding, de første sju gikk ganske tregt, mens de siste sju bare har fløyet avgårde. I dag eblir det gjensynsglede her hos oss, for i dag kommer gubben hjem!! Gleder meg til å se lillebror sin reaksjon når pappa kommer, for på telefon har han glist skikkelig når han har hørt stemmen til papsen sin:)

Det som er kjekkest er at jeg har klart denne perioden også med glans, jeg har bestått nok en liten ildprøve, for det er ikke bare-bare å være eneansvarlig her i gården. Barna skal følges opp, lekser skal gjøres, klær skal vaskes, huset skal se ut som om det er bebodd av mennesker- ikke dyr, mat skal lages, kyrne skal melkes og fores, og ikke minst vi må bli kvitt noe snø slik at alle kan komme seg frem. Jo, det er litt slitsomt når det står på, men alt er mulig bare man tar tiden til hjelp! Og så må man ha den rette innstillingen: DETTE KLARER JEG!!

Disse fjorten dagene som har gått har jeg hatt tre kalvinger i fjøset, og alle har gått greit:) Litt ekstra arbeid blir det jo av disse små kalvene, men så koselig som det er. Selv lillebror syns det er kos å stikke fingrene bort til disse krabatene. Kanskje kommer det ei ru lita tunge, aldri godt å si. Er så kjekt at barna også trives i fjøset, det har mye å si for oss alle at vi har denne interessen felles. I går kveld ruslet den minste prinsessen rundt med Olivia i armene, den søte lille anden lå der helt rolig. Sikker på at Olivia har det flottere enn selveste Donald Duck, hihi.  

Ellers så har det blitt lite tid til å få ordnet bloggen min slik jeg vil ha den, men jeg skal ta fatt på det litt etter litt denne uka som kommer. Tenkte jeg også skulle fortelle litt om hvordan jeg endte opp som bondetuppe, for den historien har jeg ikke delt med bloggverden;)

Ønsker dere en fin dag:)