søndag 2. mai 2010

Bestefar

På denne dag for 90 år siden kom en liten gutt til verden. På denne dagen for  65 år siden satte mormor og bestefar på seg gullring, og de fikk mange flotte år sammen side om side. Mormor og bestefar kalte vi dem, farmor var bestemor, så mange skjønte ikke helt det der når vi var små, hihi.
Mormor og bestefar fikk fire barn, men de ble også engleforeldre, de mistet ei lita jente rett etter fødselen, bare flaks gjorde at mormor overlevde det hele, den gang som nå skjer feil ved sykehus og feilmedisinering var årsaken til at alt gikk så galt. Mormor var så syk at hun ikke fikk fulgt jenta si til graven, men mormor var heldig og klarte seg og vi besøkte graven til den lille jenta hver gang vi var på gravstedet.

Bestefar var heller ingen odelsgutt, men interessen for gårdslivet det hadde han, så "ille" var det at han og mormor fikk kjøpt seg en jordlapp en gang på 60-tallet og dyrket det opp til en ganske stor gård. En skikkelig bragd var det de to gjorde, dyrket opp alt fra myr og stein! Fra jeg var liten tråkket jeg i hælene på mormor og bestefar, var med i fjøset og fikk fjøslukta inn fra jeg var liten, var vel ikke gamle jenta da jeg var med å dro kalv sammen med mormor. "Alt" var lov hos mormor og bestefar, de lærte oss å ta ansvar for egne handlinger, ta vare på oss selv.
Bestefar hadde flere kaldblodstravere på stallen, og vi barna fikk lov å delta i stellet av disse, vi salte de gjerne opp og tok en tur også....i en alder av 8 år blandt annet. To stykker var vi for å klare å sale opp, en la salen over ved å klatre opp på båsskillet, den andre var litt tøffere og fikk festet salgjorden. Takk og pris for at bestefar hadde gjort en fantastisk jobb med de hestene!! Min interesse for gårdslivet kan jeg takke disse to flotte menneskene for:)
Mormor og bestefar var aldri lenge borte fra hverandre. Derfor mistet mormor en del av livsgnisten da bestefar plutselig ble syk og døde av kreft i 1989, så avhengig var de av hverandre. Mormor lever ennå, hun er 86 år, men dessverre har hun fått demens og er avhengi av pleie døgnet rundt, er ikke den dama hun engang var:(
Jeg tenner i dag lys og minnes en bestefar med masse kjærlighet, som var snill og hjelpsom, og som alltid hadde et ledig fang. 


4 kommentarer:

  1. Det var en respektfuld, kærlig og rørende fortælling om dine bedsteforældre.
    Der er vist meget godt du har lært af dem :))

    SvarSlett
  2. Takk:) Ja, jeg har nok lært mye fra dem, heldig slik:)

    SvarSlett
  3. -så rørende historie og søte bilder.

    Ønsker deg en herlig maiuke.
    Klem

    SvarSlett
  4. Nå gråter din mor ! Du er så flink å få satt ord på ting , Alt du skriver kan jeg skrive under på, Jeg var så heldig å få ha disse til mamma og pappa, Savner de begge s¨fælt. Trist å se min mamma forlate oss i levende live :( Det er nå jeg som er mamma til min mamma .

    SvarSlett

Så koselig at nettopp du stakk innom bloggen min, håper du har hatt en flott opplevelse:)