mandag 31. oktober 2011

Sorg og glede, hånd i hånd


Fredag fulgte vi Mormor til hennes siste hvilested. Utrolig tungt, rart
og trist. Når dine kjære blir rammet av demens så mister du dem på 
en måte to ganger, jeg mistet hennes gode ord og tanker til demensen noen år
tilbake i tid, mens jeg denne gangen mistet mormor for godt... Det er trist 
å tenke på, men samtidig så er jeg så uendelig glad for at jeg har hatt ei så
fantastisk mormor som henne! Nå lever mormor videre i våre hjerter og blir 
aldri glemt.


Alle barna mine fikk være med i begravelsen, helt naturlig det for meg. Lillebror solstråle var kledd i dress og hatt, han virkelig elsker den hatten sin! Han klarte selvfølgelig ikke å sitte i ro, vi kom litt tidlig siden vi fulgte 
mormor det siste stykket, så det ble litt lenge for ham å være rolig. Men i mormors kirke har de en liten leke-/tegnekrok til barna og der satt lillebror sammen med papsen sin, egentlig ganske så stille...bare en gang la jeg merke til at han sa noe og det var under prestens tale hvor det klart og tydelig kunne høres: HÆM! Altså lillebror ville hjem;) Sånne små ting, gjør at stemningen ikke blir fullt så tung på en sådan trist dag.

♥Mormor♥

1 kommentar:

  1. kor fine ord du setter på savnet etter ei mormor ...

    monikaklemma

    SvarSlett

Så koselig at nettopp du stakk innom bloggen min, håper du har hatt en flott opplevelse:)