Ut mot havet

 Vi har vært på tur, ut mot havet! Jo da vi bor jo bare et steinkast fra sjøen selv, men kjekt å se bøljan blå fra en annen vinkel også. Nå er ikke jeg så utrolig godt orientert om ting og tang som hører havet og sjøtrafikken til, helt enkelt sjøvett ja det kan jeg, men andre ting skjønner jeg meg ikke helt på det skal jeg være ærlig og innrømme. For ei landkrabbe som meg så er det litt koko med et fyrtårn/ lys så langt inn på land som det denne var. (Feil linse på kamera denne dagen, så derfor ikke så godt og se hvor rart det egentlig var;)) Det første som faller ned i tankerekken min er en tekst fra Hellbillies, for det er heeeeelt sikkert slik dette fyrtårnet føler det;)

Eg treng eit hav,
der eg står som ein båt på land.

Lillebror syntes i allefall at det var kjempeflott å stå her ute på denne glassavsatsen og speide etter fisk. I følge han så var det "maaaasse pesk" der nede.  Lillebror vet jo best for tiden, så om han sier at det er masse fisk der, ja så er det jo selvfølgelig det! Man sier ikke imot en gutt i sin beste alder, sånn er det bare;)

I uvær og blest er nok dette en flott plass og stå og skue utover, spesielt for ei landkrabbe som meg. I båt hadde jeg nok måttet være skikkelig neddopa enten det var så fint som denne dagen eller om bølgene sto himmelhøyt!

 

 For det er ingen tvil at jeg trives best på land, med beina godt planta på bakken og med mine kjære rundt meg. For selv om dagene blir tunge og grå fordi du føler at du ikke strekker til, når tenåringshormonene slår inn for fullt og gir deg fullstendig bakoversveis, når du oppdager at trassalderen rammer både en og to av barna samtidig, kleshaugen vokser til langt over maskinens kapasitet og gulvene kjennes ut som en sandkasse, ja så er det likevel det beste i livet å være mamma til disse rotekoppene.