lørdag 1. mai 2010

Tre måter å bli bonde på

På en dag som denne er det kanskje passende å skrive litt om hvordan man kan bli bonde og leve det gode liv på landet. Det finnes nemlig tre måter å bli bonde på:
  1. Man blir født til det
  2. Man finner kjærligheten til en odelsgutt/-jente
  3. Man kjøper seg en gård
1. 
Her er det jo fra gammel av vært slik at har du vært født som barn nummer en, og i tillegg vært gutt, så har far sjøl stått der med gummistøvlene i den ene hånden og høygaffelen i den andre, klar til å lære deg kunsten å gi mat på bordet. Fødte kona han ei jente, så var det straka veien rett til køys igjen, og stakkars den kona som ikke klarte kunsten å føde guttebarn, eller i verste fall føde barn.... Vel, så ille var det kanskje ikke...(over alt) men det ble stillt store forventinger til gutter født på gård, og mange har vel i ettertid innrømt at de egentlig kunne tenkt seg å dra til sjøs, oppleve litt slik som kameratene gjorde på deres alder. Sånn er det ikke nå, mye har endret seg, heldigvis:) Nå kan jo til og med jenter arve hele sulamitten, lære seg kunsten å kjøre traktor, og slå seg opp som produsent av verdens beste drikke, nemlig melk.

2. 
Så var det de som ble kjærlighetsbønder da, gifta seg med odelsgutten/-jenta. Kanskje var det jenta fra den flotteste familien inne i byen som fikk et godt øye til den kjekkeste gutten, og så viste det seg at han var bonde langt ut på landet... Vel, er kjærligheten sterk nok, så er vel heller ikke valget så vanskelig, jeg vet i allefall hva jeg hadde valgt;)

3.
Så var det de typene som velger å flytte fra en lettstelt enebolig, som kanskje er i minste laget, men som med enkle grep kunne vært bygd om og tilpasset deres behov. Kanskje drømte de om mere fritid sammen med barna, dager der de kunne bestemme litt mer av dagsrytmen selv, lære seg dyra å kjenne, kanskje hente inn nylagte egg og drikke melk rett fra kua, leve tett på dyr både på godt og vondt. Jeg er ganske sikker på at dette kan være fristende for mange og enhver, men det er ikke alltid like sikkert at det over tid vil være like greit å stå fast ved at de gjorde det rette valget, eller hva? 

Hvilken type bonde tror dere nå at jeg og gubben er?
 
Vel, jeg kan avsløre at jeg er så absolutt ingen odelsjente, gubben er heller ingen odelsgutt, var ikke så heldige vi, så vi måtte rett og slett kjøpe oss en gård! For sju år siden hadde vi lagt inn bud på denne gården og ventet på svar, vi bodde litt lenger bort i hugget, hadde enebolig med stor tomt, men vi hadde litt liten plass og mye fritid, eller det vil si: gubben jobbet offshore og hadde lange friperioder og jeg hadde ingen jobb akkurat da. Hadde jeg skulle jobbet utenfor hjemmet kunne dette fort blitt stress med to små barn på 3,5 og 1,5 år de periodene gubben var på jobb. Vi sto ovenfor et fristende valg, som egentlig var lett å ta, vi ville bli bønder:)
I november 2003 sto vi med nøklene i hånden, kyrne sto på båsen, og gubben reiste til havs ei uke etter at vi flytta inn, vi hadde da hatt 14 kalvinger på 14 dager og kyrne var fulle av melk :) 

Det var litt av noen 14 dager jeg og jenten fikk, enda godt vi hadde god tid, ett par dager etter at gubben reiste kom jeg inn i fjøset kl 630, med to små barn og fant ei ku liggende dø på båsen. Det var trist og fælt, og ikke minst, hva gjør jeg nå?! Jeg ante jo ikke rutinene, men fikk ringt dyrlege, så mattilsyn for det viste seg at kua måtte undersøkes, det var vanlig praksis. Vel de kom og gjorde den undersøkelsen etter at kua var slept ut av fjøset, og kadavaret ble lagt på traktorskuffa i påvente av henting. Senere på dagen var prinsessen på 2 år og 4 måneder borte vekk, fant henne stående å se på dette kadavaret med delvis avsagd hode, det eneste hun sa var: dakkars kua.... 
Mye måtte læres, men jentene taklet det veldig godt, de har lært seg livsyklusen på det meste, de har sett innsiden og utsiden på hvert dyr vi har hatt her på gården. Ved hønseslakting har de ligget over skrotten og talt antall egg høna hadde igjen å legge, de har sett blod, hjerter og det som er. Men de har også lært at kjøttdeig kommer ikke fra butikken, men fra kua;)

Og ikke minst, mamma'n har lært seg å kjøre traktor, selv om hun sliter innimellom fordi hun har for liten fot i forhold til størrelsen på gasspedalen, hihi. Og gubben jobber fortsatt offshore;) Så lenge man trives med det man gjør, så går alt som en lek:)

Om vi angrer på valget vi tok? 
NEI! Vi er i dag i ferd med å bygge oss nytt melkefjøs med robotmelking, altså vi kan ha oversikt over det meste kua gjør via data, kua selv bestemmer når hun vil melkes:) Mer om byggingen av vårt nye fjøs finner dere på vår byggeblogg  



Oi....dette ble langt.....


11 kommentarer:

  1. Hvor spændende du fortæller om et meget meget modigt valg.
    Jeg ville jo have gættet på at du forelskede dig i den flotte bonde og så flyttede på landet -))
    Det var meget du måtte lære dig med 2 små børn ved din side. Hvad døde koen af ??
    Nu vil jeg ind og læse lidt på byggebloggen :-))
    Ha en fortsat fin dag..

    SvarSlett
  2. Ja jeg kunne godt vært en kjærlighetsbonde, men jeg fant ingen odelsgutt, hihi. Livet som bonde er ikke kjedelig, men lærerikt og veldig givende:) Kuen døde trolig av hjertesvikt, det ble for hardt for henne å bli melkeku:(

    SvarSlett
  3. Eg fann meg ein odelsgut. Første byggetrinn på fjøsen starta i fjor, men usikkert når det blir ferdig...
    No er det ca 40 sauer og ørten lam, altså ingenting å bli rik av:)Enno er det svigermor som er sjef i fjøsen, ho er ei veldig energisk dame. Mange vert nok skuffa om dei trur at eg klarer å ta over hennar rolle...ugh!

    SvarSlett
  4. Man skal ikke følge i andre sine fotspor Eva, man skal lage sin egne, å følge i andre sine blir utrolig slitsomt over tid, for ikke snakke om kjedelig;) Du vet vi har alle forskjellige måter å gjøre ting på, og kun ved å gjøre det på sin måte lærer man. Vi kjøpte gården med kårfolk, jeg har aldri angret, men jeg kunne ikke tenkt meg å hatt familien min tett innpå slik som vi har det. Familie og andre er stor forskjell;)

    SvarSlett
  5. For en flott historie dere har laget dere:) Dette er nok både mannen og min sin drøm, vi fikk tilbud om å overta en stor gård i nord for 5 år siden, men i og med at den lå så langt nord var det aldri aktuelt.
    I dag har jo min skiftarbeidende overstyrmann foreløpig gått i land til fordel for den hektiske dresskledte shippingbransjen så dermed er det ikke lenger like nærliggende å drømme om dette for øyeblikket.

    Angående å vite hvor mat kommer fra så er det en av mine absolutte fanesaker og husbonden vil ha villsau i utemarken og ofte besøker vi venner og kjentes gårder for å gi barna våre innblikk i akkurat dette. Jeg blir sprø over at barn skal ekles over at far sløyer fisk eller at det skal være ulekkert å delta i.

    Skulle gjerne besøkt den gården din en gang, Veronika, syns den ser ut som toppen lykke selv om jeg selvsagt skjønner at ingenting kommer av seg selv der heller:)

    Klem

    SvarSlett
  6. Ååå dette er drømmen min!
    Bare håper jeg finner meg en gutt som ønsker det samme...

    SvarSlett
  7. Fantastisk! Veldig inspirerende innlegg. Jeg bare lurer på: Hadde noen av dere (du eller din mann) noe erfaring fra jordbruk/dyrehold tidligere? :)
    Hilsen Katinka

    SvarSlett
  8. Veronikalivetistalllogstue7. februar 2012 kl. 10:12

    Takk, kjekt at du blir inspirert:) Både jeg og gubben hadde en fortid som avløsere på melkebruk, i tillegg til at mine besteforeldre lot oss ta del i fjøset da jeg var "liten", men det var og det hele. Men vi har lært mye på de årene vi har drevet:)

    SvarSlett
  9. Kjempe koslig historie:)
    Nå ble jeg enda mer inspirert til å følge drømmen min:)Hilsen Renathe

    SvarSlett
  10. Fantastisk skrevet, dette gjør meg bare mer lysten på å bo og drive gård når den tiden kommer :) er nå bare 15, men har allikevel alltid elsket både dyr og drømmen om gårdslivet.

    Takk for et flott lesestoff og inspirasjon du ga meg :)

    SvarSlett

Så koselig at nettopp du stakk innom bloggen min, håper du har hatt en flott opplevelse:)