onsdag 26. oktober 2011

Stille

I dette øyeblikket er det ei uke siden mormors vakre livsmelodi var ferdig spillt. Så tomt, så rart.... Mormor rakk å fylle 88 år, så hun har hatt et langt og fint liv, selv om de siste årene har vært preget av demens. Men akk så fine de åra har vært for mormor, hun opplevde mang en fin fjelltur, både alene og i selskap med både kjente og ukjente, hun var ute på turer både i nærområdet og i litt fjernere strøk. Reiselysten tror du kanskje, men nei da, mormor satt der i godstolen sin hun og opplevde likevel mange flotte turer. Demens er en rar greie. Heldigvis var mormor av den glade sorten, og med et smil om munnen delte hun gjerne dagens turer med oss besøkende. Etterhvert ble hun mindre pratsom, men et smil hadde hun alltids på lur til oss.

Tre uker før hennes vise tonet ut, tok hun fatt på det siste verset, og det ble tre uker med toner i dur og moll, før visen stilnet helt. Nå er det helt stille, bare vi som går her og nynner på de velkjente tonene. Og så mange vakre toner vi har å nynne på! Mormor var et omsorgsmenneske, alltid der for oss barnebarna. Vi har vært utrolig heldige som fikk vokse opp med en slik flott mormor. Nå håper og tror vi at mormor har inntatt stjernehimmelen og smeltet sammen med bestefars stjerne, og lyser opp i den mørke natten for oss som sitter igjen.

♥Mormor


2 kommentarer:

  1. Å så nydelig skrevet da Veronika!! Blir da rent rørt her jeg sitter!:)...Godt å ha gode minner å falle tilbake på:)

    Ønsker deg en fin dag:)

    Klemmer Ea

    SvarSlett
  2. sender deg mange gode klemmer på din veg vidre - uten mormor...

    men minnene har du jo

    monikaklemma

    SvarSlett

Så koselig at nettopp du stakk innom bloggen min, håper du har hatt en flott opplevelse:)