Melk til kalven og melk til meg

 En nyfødt liten oksekalv med navn Klompen, her ca fem minutter gammel

Her på gården er det jo alltid liv og røre, noen kommer, noen går, slik er det bare. Men de beste stundene er når nye kalver kommer til, så fremt alt går bra selvsagt, for det er jo ikke alltid at alt går bra i dyreverdenen heller dessverre. I helga kom det to kalver til verden, en liten oksekalv på lørdagskvelden og ei lita kvige på søndagsmorgenen:) Og jeg fikk gleden av å være tilstede og hjelpe begge kalven til verden. Livet er fantastisk! 

 

Den første melka kua får er råmelken, en mirakeldrikk for små kalver som trenger immunstoffer fra mora for å være styrket til livet i fjøsen. Men også vi mennesker kan jo dra litt nytte av denne utrolige melken, den er ekstra fet og er enda søterer enn den vanlige melken som kommer etterpå. Her i huset lager vi råmelkspudding av den første melken, og vi nyter den lunken med karamellsaus, kjempegodt!!!

 

Siden ikke alle her i huset var like begeistra for råmelkspuddingen tidligere i dag, gikk de her og drømte om nybakte boller og kanelsnurrer, bruker jeg råmelk i bollene blir de ekstra myke og luftige, smaker himmelsk:) Vel siden mor sjøl er av det mye slaget, ble det i all hast satt en stor bolledeig før jeg gikk i fjøset, og når jeg kom inn var det bare å sette i gang med bollerulling. Tre brett med nystekte kanelsnurrer og boller med og uten rosiner fikk bein å gå på, og tre trøtte barn gikk bollerunde til sengs - to stykk klarte ikke holde øynene åpne til baksten var ferdig, så de skal kose seg til frokosten i morgen:) 

Ja, det er fullt opp i herberget i kveld, men det er jo vinterferie:) Ha en fin kveld alle sammen!