Nok en deilig dag i fjellet

I dag har jeg og lillebror vært på fjellet, og jeg har bevist for meg selv nok en gang at det er fullt mulig å nå sine mål om viljen og kamplysten er stor nok:) 

Ei kjempekoselig dame vi møtte på toppen tok bilde av oss tøffingene sammen

Jeg har nemlig drømt om å nå Melen, en fjelltopp som ligger ca 774 moh, men det har aldri blitt noe av. Gubben er ingen fjellmann, mens jeg er oppvokst med støvler og tursekk.

Averøya

Å nå som høsten er i anmarsj så er det så herlig å vandre rundt i fjellheimen. Fargene er så flotte og luften er herlig, og nå som det i tillegg er så fint vær så er det ingen grunn til å sitte inne. 

Kristiansund

De siste årene har jeg gjort nettopp det, sittet inne eller beveget meg på flatmark, skjult meg selv bak noen dårlige knær.... Vel å tilbakelagt den siste uka, så begynner jeg å tvile.... Kanskje har jeg bare vært en smule lat og tiltaksløs, og da er jo disse knærne en god unnskylding. Vel er de dårlige, men jeg vet akkurat hva jeg må unngå for å gå på trynet;)

Alltid kjekt å kunne se hjem når man er borte;)

I dag kjørte vi minstejenta på skolen før vi kjørte opp til Godalen og parkerte. Klokka var vel så vidt 845 når vi trasket avgårde mot toppen, og etter knappe 500 meter så sov lillebror godt i sjalet på magen.

Skarvannet

Sakte men sikkert kom vi oss opp over fjellet. Sola sto på hele tiden, og min utrente kropp hadde et hjerte som sa DUNK-DUNK, ja det var nesten så ille at jeg så lillebrors hode hoppe der han lå godt inntil brystkassa mi;) 

Etter å vandret en stund så hadde kroppen forstått at det gikk an å bevege seg i morgenssol, og etter det slo det helt normalt igjen. Mulig det var da lillebror våknet første gang, hihi.

Når klokka var 10.49 -for å være helt nøyaktig- så hadde vi endelig nådd målet vårt- vi var på toppen!!!!

Og for en glede, dere aner ikke!! Det var så godt å endelig se varden på toppen, og kunne sette seg ned ikke minst;) For underveis hadde det kun vært drikkepauser.

Vel oppe så satt vi lenge og koste oss, spiste nisten vår og drakk en kopp med kaffe. Lillebror prøvde så godt han kunne å spise litt på egen hånd, alt er lov når man er på tur:)

Denne "hesteryggen" skal vi passere

Men så var det den nedturen da som jeg frykta mest for. Det var nemlig bratt den siste biten opp, vel egentlig bare de siste 100 meterne... Men mine knær bare bukker unna, og lasten jeg hadde på magen var for dyrebar til å ta sjanser!

Så etter å tenkt litt la vi i vei i retning Skottenvannet. Tanken var underveis å gå ned på motsatt side av der vi kom opp, men ikke fant jeg stien, og været fristet til en lengre tur. Så da ble det til at vi gikk mot lille Beseggen

Lille Besseggen kalles dette partiet

Akkurat da vi skulle passere dette smale og ulendte partiet så hadde lillebror tatt seg en sovepause, så jeg følte meg litt som Bambi på glattisen, livredd for å falle og redd for å tråkke feil. Men med god tid så går det meste bra! 

Vevangbygda og Atlanterhavsveien

Gleden var stor da vi ankom Skottenvannet og kunne fylle opp vannflaska med iskaldt vann, det vi tok med hjemmefra var for lengst borte, og varm drikke er ikke helt det samme.

Skottenvannet

Turen fra Skottenvannet og ned til hovedveien var vel det tyngste i dag, stein på stein som er løs og ligger oppå grus er dårlig underlag, men vi kom oss ned og klarte å ankomme Brynbanen før transport videre var i boks, for min bil sto jo parkert i den andre enden av løypa;) 

Bud og Bjørnsund

Så alt i alt så handler hverdagens små og store utfordringer om å nå sine mål, og jeg er stolt over å kunne si: JEG KLARTE DET!!! 

Men jeg har masse å takke min fantastiske flotte turkamerat for! Å ha med seg en pjokk på nesten 15 måneder kan være både og, men lillebror ser ut til å trives i sin Moby, så da er det toppers. Så langt så syns jeg det er best å bære ham på magen, og fordelen med det er jo at jeg har full kontroll over ham når han sovner og så har jeg mulighet til å ha sekken på ryggen;)

Smøla og vindmøllene i det fjerne

Nå når vi kom hjem så fikk lillebror slippe fri og han har fått kost seg ute i hagen, mens mor har vært på jakt etter den mystiske gjesten (fortsettelse følger i den saken), nå er fjøset unnagjort og jeg skal kvile meg litt, hihi. Kan vel trygt si at det var tungt å vaske og melke våre 20 kyr i kveld, hadde kyrne kunne le hadde de skratta godt;)

PS: Er det noen som aner hvorfor bildene mine blir så dunkle....?