På ville veier?

Annette minnet meg på at jeg hadde glemt å fortelle om Tarzan's forsvinning. Vel saken er den at i dag er det fire uker siden sist vi så pus:( Slapp han ut om kvelden for at han skulle gjøre sitt fornødne etter en lang dag inne, helt vanlig for Tarzan på denne tiden av året. Hver natt rundt klokka 2 var jeg vant til at han kom hoppende inn vinduet på rommet vårt. Bare ikke denne natten...mulig han hadde prøvd, men at vinduet hadde blåst igjen for det blåste fælt. Men jeg tror egentlig ikke han var hjemom og prøvde, for han var veldig høyrøsta om han ikke kom seg inn, så jeg tror nok at jeg skulle hørt ham om han følte seg utestengt.

Hver dag går vi her og venter i spenning, de første dagene mere optimistisk enn de kommende. Vi titta i grøftekanter, uthus, nabohus...uten resultat. Vi spurte over alt, ja selv på nett var Tarzan etterlyst, og der manglet det ikke på tips selvsagt, men ikke en eneste av de vi sjekket ut var Tarzan. Så da ble det stille i huset...skikkelig stille... Og ikke minst en uvant stillhet:( Etter som ukene gikk, mistet vi også litt av troen på at han skulle komme hjem igjen, det sier seg selv når en hjemkjær liten venn er borte så lenge. Vi har enda ikke gitt opp håpet det skal være sagt, men vi syns det ble så tomt i huset. Og når ei dame tilbydde oss en kattunge, så bestemte vi oss etterhvert for å hente hjem en ny liten søtmons...og som dere alle vet, vi endte opp med to søte små. Gleden av to små rampekatter kan vi nyte hver dag nå, men vi titter stadig ut for å se om Tarzan venter på å få komme inn. Så det var litt om Tarzans forsvinning.