Utslått, nedslått og endelig på beina!

Ja, slik føles det egentlig i dag. Vi har nemlig stiftet nærmere bekjentskap med Noro denne uken. Startet på mandagskvelden, brått og brutalt hos eldstejenta. Onsdag fulgte gubben og lillebror etter, før jeg krangla til meg bøtta ved midnatt... Takk og pris så gikk det fort over med lillebror, selv om vi måtte spy om kapp i bøtta et par ganger... Ikke lett å være liten og sjuk, det er i allefall sikkert. Og det er ikke noe bedre når mamma'n ikke klarer å være noen kjærlig omsorgsperson midt oppe i all elendigheten... Jeg lå å spydde hver halve time hele går natt, og det ble lite søvn, så dagen i går gikk med til soving. Like over ett i natt kom minstejenta ramlende inn på rommet, og vips så var hun og i gang... Nå i kveld er det stille og rolig i hjemmet, jeg klarer knapt å nyse for magemusklene er kaputt og minstejenta ligger som en frossen katt foran varmepumpa, gubben og eldstejenta er sendt på butikken med en minimal handleliste- vi har jo masse middag til overs etter denne uka;) Nå satser vi på at vi er ferdig med dette møkkaviruset, og at vi ikke ser det mer på år og dag!!!!!

Ønsker alle en trivelig og sykdomsfri fredagskveld!!