Et evig mas

Alle foreldre må nok gjennom den der mas og gnål-perioden, den tiden da poden tror at han/hun er superinteressert i alt som er firbeint og krever mat og omsorg. Her i huset har det i flere år vært et evig mas om en firbeint kompis, også kalt hund. Mor i huset har selvfølgelig ikke øyne som ser de derre dådyrøynene eller ører som hører en hver strofe av "hver så snill". Når maset har vært som verst, har mor sjøl beroliget sine barn med at den dagen de flytter hjemmefra så kan de få anskaffe seg så mange hunder de bare vil, men så lenge de bor sammen med meg så er jeg langt i fra noen snill mamma som gir etter for maset om hund. Stakkars barna mine som har slik ei mor....

Vil du ha smokk?

For en tid tilbake så var den store dilla hamster, og selvsagt ville også jentene her i huset ha en hamster eller to, bombe!! Mor tok da frem teskjeen og forklarte etter beste evne at en hamster sover 90% av tiden og er våken på den tiden du selv sover. Om det hjalp?! Nei, selvsagt ikke. Maset fortsatte det. Men så var vi så heldige at selveste Håkon trengte et hjem mens familien var på ferie, og dermed fikk han bo hos oss ei uke. Og jentene måtte mate, rydde og kose. Mor sjøl holdt jo på å dø av sjokk da hun en natt trodde det var noen som holdt fest på stua. Hvem andre enn Håkon brukte natten til å løpe av seg et par gram for mye.... Makan!!  Men det som var aller, aller best med denne uka, det var at jentene innså at hamster absolutt ikke var noe dyr for dem. Juhu, mor leder!

Ja, så var det den hunden da. Finn ble tråla side opp og side ned, linker til hunder ble lagret langs hele menylinja på pc'n min, og dådyrblikket ble rett som det var satt i mammas blå, dog litt slitne øyne. Mor sjøl drømte i det stille om at noen skulle ut og reise slik at vi kunne ha en hund i hus for en kortere periode. Og like før jul dukket muligheten opp. En hel måned fikk de å foreberede seg på Lady's ankomst, en måned full av forventning til livet med hund. Og dagen før nyttårsaften kom Lady på besøk, med hus og mat til 14 dager på landet.

Den første uka gikk utrolig fint, men så begynte skolen på igjen, lekser skulle gjøres og treningstidene sto med glorete skrift på kalenderen for det nye året 2012. Ja, det tok sin tid med mas og kjas- men nå den andre veien- for å få jentene opp og ut for å leke med hunden som hadde gått og venta på dem helt siden de dro på skolen. De to minste har vært sjuk siden rett før jul, og de er nok først klare for utelivet i neste uka, så vi har ikke fått vært noe særlig ute vi heller, men mor sjøl har lurt seg ut og leika med Lady. Lady elsker nemlig å løpe uten bånd og henter pinner som om det skulle være den viktigste jobben her i livet.

Noe jentene ikke tenkte noe særlig over var at alle hunder mister hår/pels. Og til tross for at hunden ikke rører i gryta, så skal du ikke se bort fra at det er hår i maten. Og hunder tørker heller ikke av beina når de kommer inn, nei de løper så glade og livlige inn, og tar en seiersrunde mellom leker og småtasser, før de setter seg ned å klør seg bak øret med bakfoten. Mor sjøl visste jo alt dette på forhånd, men mor elsker konkurranser skjønner dere, og ikke minst så elsker hun å vinne;) Så var det her en kveld at den verste masungen kom til mor med en betroelse....jeg tror ikke jeg vil ha hund likevel jeg. Mor vant- nok en gang!!

Så en lærepenge til alle andre som vurderer å anskaffe seg hund eller andre kjæledyr, før du bruker massevis av penger, prøv en hverdag med dyr! Jeg tror i allefall at mange annonser med teksten "selges grunnet allergi" og "liten tid", ville blitt redusert om mange hadde tenkt seg om en ekstra gang.

Ha en fin søndag alle sammen!!