Tiden leger ikke alle sår

Tenk som tiden går, og selv om det sies at tiden leger alle sår, så er ikke det sant! Tiden leger nok selve såret, men opplevelsen setter seg igjen i kroppen som arr... Arr som klør og svir med jevne mellomrom. Det er ikke alltid at vi vil kjenne på den smerten, øser inn på med andre inntrykk og skyver det triste så langt bak som vi overhodet klarer. Dette kan jeg love deg virker ei stund, men over tid så vil dette smerte så mye at noe må ut. De dagene er det best å være for seg selv, for det er for ondt, og det er vanskelig å dele.

Her har vi i det siste snakket mye om Kristjan vår, lillebror som kom så stille til verden denne dagen for tre år siden. Røvet fra oss før han rakk å sette spor i den virkelige verden, før han fikk bli kjent med oss og vi fikk bli kjent med ham. Tenk, vi skulle hatt en to åring løpende rundt her nå... Min store trøst er lillebror når disse tankene kommer. For hadde vi fått beholde Kristjan, er det ikke sikkert vi hadde fått lillebror... Hardt, men sant.

MEN!!! Det er nemlig et men, et barn kan aldri erstatte et annet barn!! Jeg vil for alltid være en firebarnsmor, men gleden av å ha fire barn løpende rundt meg, vil jeg aldri få oppleve. Og savnet mitt etter Kristjan vil alltid være en del av meg. Sorgen over å måtte oppleve det vi opplevde vil alltid sitte i meg. De minnene jeg har fra ultralyden som bekreftet det jeg allerede visste, de er ikke noe gode. Det å følge sitt barn til graven....Skulle virkelig ønske at ingen andre måtte gå gjennom det vi opplevde.

Et lys er tent for evighetens lillebror, verdens vakreste Kristjan i dag

Skjer det mystiske ting på bloggen min? dette lå jo ute i går og i dag var det borte....prøver på nytt og ser hva som skjer...